Terrengsykling er en morsom og givende sport, men det krever at du har en grei løype. Å finne et kurs som er både utfordrende og spennende kan være vanskelig, ettersom de beste banene pleier å være sterkt overfylte eller dårlig vedlikeholdt. Hvis du er seriøs med terrengsykling og har den riktige ambisjonen, kan du lage et personlig terrengsykkelkurs som er skreddersydd for ditt personlige ferdighetsnivå og ønsker.
Trinn
Del 1 av 3: Planlegging av plasseringen av kurset
Trinn 1. Få tillatelse til å bygge terrengsykkelbanen din
Sørg for at landet du vil bygge på ikke er privateid eller beskyttet, for eksempel en statspark. Det beste området å bygge på er land du personlig eier. Hvis du ikke eier tomten personlig, må du kontakte grunneieren og presentere et skriftlig forslag som beskriver hvor og hvordan du ønsker å bygge banen.
- For en kort bane trenger du alt fra 3,2–16,1 km terreng.
- For en middels lang bane må du sørge for at du har minst 18–24 km land.
- For en lengre bane trenger du 26 km eller mer terreng.
- Prøv å inngå et partnerskap med grunneieren eller eiendomsforvalteren slik at alle involverte parter vil tjene på det.
Trinn 2. Gå den generelle stien der du vil gjøre terrengsykkelløpet
Speider ut landet og sørg for at det verken er for bratt eller for flatt. Hvis du støter på uventede hindringer som ikke er enkle å fjerne, for eksempel store trestubber eller røtter, planlegger du å la ruten gå rundt hindringene. De beste terrengsykkelkursene jobber med og smelter inn i terrengets naturlige egenskaper.
- Hvis du ikke kan gå nedover skråningen på landet uten å løpe eller måtte fange deg selv, er landet sannsynligvis for bratt til å bygge en bærekraftig bane på.
- Hvis terrenget ikke er skrånende i det hele tatt, er det kanskje ikke utfordrende nok for mer erfarne ryttere.
Trinn 3. Bruk pin -flagg til å markere begynnelsen og sluttpunktene
Når du har funnet ut at terrenget er akseptabelt og det ikke er noen store hindringer i veien, går du tilbake og plasserer et pin -flagg ved startpunktet og sluttpunktet på banen. Sørg for å holde deg innenfor eiendomslinjene.
- Hvis du vil at kurset skal danne en løkke, vil begynnelsen og sluttpunktene være de samme. I stedet for å flagge det samme stedet to ganger, merker du grensen på ytterkanten av banen på alle 4 sider.
- Pin -flagg er å foretrekke, men du kan bruke spraymaling eller annen markør som er lett å se.
Trinn 4. Gå over banen og merk av hovedtrekkene
Plasser et flagg eller en markør i bestemte områder du vil inkludere i kurset, for eksempel naturlige dråper, svinger eller landemerker. Disse kalles kontrollpunkter, og de påvirker hvor stien skal gå.
- Positive kontrollpunkter er steder du vil at banen skal gå, slike steinutbrudd, hopp eller andre naturlige hindringer du vil inkludere.
- Negative kontrollpunkter er steder du vil at banen skal unngå, for eksempel ekstremt bratte skråninger, visse vannkryssinger eller andre sikkerhetsfarer.
Trinn 5. Tegn kontrollpunktene på et topografisk kart
Inkluder stedene der du markerte begynnelsen og slutten av kurset. Bruk kontrollpunktene til å tegne den grunnleggende ruten du vil kursen ta, og koble punktene mens du går.
- Du kan finne et topografisk kart over din region i de fleste lokale nærbutikker, eller du kan skrive ut et her:
- Når du begynner å planlegge ruten for banen, bør du vurdere landskapet og dets naturlige egenskaper. Bruk disse til din fordel til å inkludere bakker, svinger og hopp, etter ønske.
- Bruk en blyant slik at du kan slette merkene om nødvendig.
- Dette er den første planleggingen for stieruten.
Trinn 6. Gå tilbake over stien du tegnet, og merk den generelle stien
Når du går, bruker du et pinneflagg for å markere kursen. Plasser en stiftmarkør på hver side av den merkede stien for å holde bredden konsistent. Sørg for at stien din treffer alle de positive kontrollpunktene og unngår de negative.
- Den gjennomsnittlige bredden på en engangs terrengsykkelsti er 91–122 cm, mens en flerbruksbane er 4–10 fot (1,2–3,0 m).
- Hvis kurset ditt er flerbruksområde, inkluderer du flere forbipasserende områder hvor syklister kan gå rundt hverandre om nødvendig. I disse områdene kan du utvide banen til å inkludere to syklister som kjører side om side. Omtrent 3,0 m bred er en god tommelfingerregel.
Del 2 av 3: Fjerne banens slitebane
Trinn 1. Bruk arbeidshansker av god kvalitet for å beskytte hendene
Du kommer til å grave mye, så bruk arbeidshansker for å beskytte hendene mot blemmer og andre skader. De vil også hjelpe deg med å opprettholde et fast grep mens du jobber.
Trinn 2. Fjern busk, stein, grener og annet rusk ut av stien
Gå tilbake over området du nettopp har merket med pinneflagg og fjern alle skarpe, spisse eller løse steiner i stien. Bruk en rive for å fjerne små steiner, grener eller løvverk.
- Kast kastet rusk utenfor grensemarkørene, eller legg det i en trillebår for å dumpe vekk fra stien senere.
- Å rydde rusk på forhånd vil gjøre det lettere å bryte opp bakken senere.
Trinn 3. Bruk en rive eller mattock til å løsne bakken og grave slitebanen
Når du har fjernet eventuelle hindringer i stien, bruker du en mattock for å bryte opp bakken mellom tappeflaggene i stien du merket. Riv bort det øverste gresslaget til alt du sitter igjen med er jorda under. Gjør dette for hele kursets lengde.
- Hvis bakken allerede er dekket av skitt eller jord, må du fortsatt bryte opp det øverste jordlaget slik at du kan gå tilbake og pakke det ned.
- Fjern mer grunn for svinger. Svingradier bør være omtrent 1,8–2,4 m (6–8 fot) brede.
Del 3 av 3: Fullføring og vedlikehold av kurset
Trinn 1. Komprimer det løsne slitebanen med en rive eller spade
Gå tilbake over bakken du nettopp har løsnet og bruk en flat spade eller en rive for å pakke den ned. Hvis smusset er sand eller løst og det er vanskelig å pakke det ned, bruk en hageslange eller en bøtte med vann for å dempe bakken før du pakker den. Sørg for at bakken er godt pakket, slik at du kan sykle på den uten å spinne ut eller forårsake store hjulspor.
- Å pakke bakken er en av de mer arbeidskrevende, kjedelige aspektene ved å bygge en terrengsykkelbane, men det er også en av de viktigste. Hvis smusset er for løst når du sykler på terrengsykkelen, glir forhjulet.
- Gå eller sykle forsiktig over stien flere ganger for å komprimere jorda lettere.
- Hvis banen er bred nok, kan det å kjøre et kjøretøy over slitebanen pakke det ned raskt og effektivt.
Trinn 2. Inkluder hindringer i kurset for å øke vanskeligheten
Bruk overflødig grunn som du fjernet tidligere for å bygge smusshopp langs banen, eller legg til noen treramper. Bruk de innebygde funksjonene i terrenget før du legger til kunstige hindringer. Naturlige hindringer er generelt best, og det er vanligvis mange trær, store steiner og busker som du kan snurre rundt for mer utfordring.
- For å bygge et skitthopp, bruk bakken du samlet mens du gravde slitebanen. Bunke smusset til ønsket høyde, og bruk en slange for å dempe det øverste laget av smusset. Bruk en flat spade eller rake for å pakke smusset ned så tett som mulig, slik at forhjulet ikke snurrer ut på løst smuss.
- Hold hopp mellom 0,30–0,91 m fra bakken, ettersom noe høyere kan være farlig.
- Noen andre eksempler på vanlige hindringer er steinblokker og tømmerstokker som du kan plassere i banen til kurset ditt.
Trinn 3. Oppretthold kurset du bygde ved å sjekke det flere ganger i året
Kontroller om det har falt grener, og fjern lagene med falne blader eller ugress. Hvis bakken har begynt å erodere, tar du spaden og pakker den ned igjen.
- Hvis du legger til komprimert jord eller grus i banen, forhindres det i å erodere så raskt og reduserer vedlikeholdet som kreves for å holde banen.
- Ikke sykle mens bakken er våt. Dette vil hindre at bakken eroderer like raskt.
Tips
- Vær kreativ, og ikke vær redd for å justere kurset mens du sykler.
- Be andre syklister om å sykle på banen og få sin mening om områder du kan forbedre.
Advarsler
- Bruk alltid hjelm når du sykler terreng.
- Hvis andre mennesker bruker stien din, plasser skilt for å advare syklistene om kommende farer (f.eks. Ramper, avkjørsler eller bombehull).
